Prosjekt og tanker rundt det :)

Hei, jeg har vært borte en lang periode men har begynt i det små og skrive litt igjen.

Under legger jeg ut en revidert utgave av mørkes fristelser, jeg har rettet opp litt feil og lagt på mer tekst på slutten for å vise hvem vei jeg ønsker å ta historien, kan dere lese igjennom og si hva deres tanker om denne rettingen er? :)

 

 

 

Et tettsted som nesten er glemt av omverdenen bærer på en mørk historie, med en like mørk fremtid. Når nattemørket legger sin kappe over solens lys forsvinner de gode tanker og ondskapens begjær tvinger seg frem og forurenser selv de reneste av hjerter.

 

Mira var en dame som akkurat skulle feire sin nittende navnedag, hun viste lite om kreftene som lengtet etter henne og ønsket hennes uskyldige hjerte og kropp for å tilfredsstille sinne dyriske og umenneskelige lyster, hun ante enda mindre om hva som lå begravet inni hennes skjel og lenget etter å komme frem. Hun hadde alltid vært den jenta som holdt seg mest for seg selv, hun ønsket ikke at noen skulle legge noe spesielt merke til henne, hun satt alltid bakerst i klasserommet og visst hun en sjelden gang gikk ut av døren ønsket hun heller å se ned i bakken og drømme seg bort, en det å møte en fremmeds blikk.

 

Hun hadde bod sammen med fosterforeldrene sine fra hun var en ung jente, hennes familie hadde alle gått bort i en brann for mange år siden. Hun var den ensete som hadde overlevd brannen, hennes foreldre, bror, onkler og tanter ble alle tatt av ilden. Mira ble funnet stående utenfor huset stirrende på flammene som hadde omfavnet huset og familien hennes, de som var til stede den natten sier at hun verken gråt, skrek eller viste noen tegn til følelser. Til tross for alle som mente at hun hadde starten brannen ble dette aldri bevist, men at en ung jente kunne stå og se at alle hennes nærmeste ble brent levende uten og vise noen menneskelige følelser fikk fryktene og ikke minste sladderen i den lille byen til å spre seg.

 

Selv husker hun ingenting fra brannen, hun husker et kyss på pannen og at foreldrene ønsket henne søtedrømmer og en god natt, det neste hun husker var at hun befant seg på et rom omringet av fremmede mennesker som stilte hennes spørsmål om hva som hadde hent.  Hun klarte aldri å huske noe annet en det, men hver kveld følte hun at noen fulgte med henne, hun viste ikke hvem eller hva, det eneste som var klart var at hun aldri var alene når mørket gjorde sin entre.

 

En kveld spurte fosterfaren Tom om Mira kunne gjøre han en tjeneste, men denne kvelden skulle ting forandre seg for henne om dette var for gode eller for det vonde er det kun hun selv som kan bestemme. Hun satt alene på rommet som så mange ganger før da Tom banket på, ''Kom inn'' sa hun med sin myke og uskyldige stemme, Tom steg inn i rommet med sitt vennlige smil, Tom bar preg av at han hadde levd et hardt liv med tungt fysisk arbeid og lange dager, en sliten kropp med grått hår, til tross for et slitent ansikt hadde han de vennligste øynene på denne jord og virket som den perfekte familiefaren.

 

Tom sto smilende i døråpningen og spurte pent mens han mumlet litt. ''Mira, jeg har glemt at jeg skulle hente noe gammelt arvegods oss enke fru Larsen, kunne du ha gjort meg en stor tjeneste og gått bort til henne og hentet det for meg?'', Tom likte ikke å spørre andre om tjenester, men Mira viste at han var sliten og hun hadde ingenting imot å hjelpe han, i tillegg var enke fru Larsen en av byens eldste og hadde alltid en god historie på lur, Mira hadde alltid likt henne, hun hadde aldri sett dømmende på henne eller beskyld henne for tragedien som hadde inntruffet for så mange år siden. Mira sa så klart ja til Toms og gikk bort til skapet for å kle på seg mens Tom gikk ut i stuen for å hvile sin gamle kropp etter nokk en lang dag.

 

Til tross for at hun var en sprek jente med en flott kropp klede Mira seg alltid i klær som dekket henne god til, hun følte ikke at hun vekket noe oppmerksomhet når hun gikk kledd slik, ingen kunne vel snakke ille om henne bare fordi hun gjemte seg bort i klærne sine. En stor svart joggebukse og en hettegenser med et par matchene joggesko ble kveldens antrekk.

 

Hun hadde ikke gått langt fra huset før hun følte at noen fulgte med henne, det var akkurat som om et par øyne brente seg fast i nakken hennes men hver gang hun snudde seg rundt syntes hun at noe forsvant i det fjerne. Med en følelse av frykt bestemte hun seg for å løpe igjennom et lite stykke skog som skilte gaten hun gikk på nå og gaten som fru Larsen bodde ved, hun viste at ingen kunne finne henne der inne, ingen var så godt kjent i skogene som henne, det hadde vært hennes fristed for så lenge hun kunne huske, skogen var ikke stor, men den var akkurat stor nokk til at ingen ville krysse igjennom den.

 

Fort sprang hun inn i skogen med bare lyset fra fullmånen som hennes gaid. Hun hadde ikke kommet langt inn før hun hørte noen lyder som vekket hennes oppmerksomhet, lydene bare tegn på nytelse og smerte, det var vel tydelig at noen nøt hverandre der i det fjerne. Mira fikk en stikkende følelse inni seg og ble trukket til de spennende lydene, hun glemte alt om frykten som akkurat hadde jaget henne, for så lenge hun kan huske hadde hun alltid hatt en sterk tiltrekking til ting som andre kunne se på som tabu.

 

Rolig listet hun seg igjennom skogen, hun trådde forsiktig for og ikke vekke noe oppmerksomhet, lydene ble bare tydeligere og tydeligere, hun kjente at hjerte banket samtididig som kroppen ble varm og skjelven. To store busker dekker for en lysing i skogen, rolig dro hun noen av kvistene til siden slik at hun bedre kunne se hva som foregikk.

 

Der i lysingen lå en ung jente hun aldri før hadde sett, hun lå naken på ryggen med bena spredd og en mann sitt hode godt plassert mellom benene sine. Den unge damen presset hode til mannen godt ned mellom bena mens hun la hodet bakover og stønnet ut i nytelse.

 

Mira kjente at kroppen hennes lengtet etter den samme følelsen, hun skled hånden inn under genseren og kjente på de stive bryst knappene sine, hun kløp den lett før hun grep fast rundt brystet samtidig som hun bet seg i underleppen.  Hun vil bare kjenne en manns munn som berørte henne på samme måten som de to fremmede gjorde, rolig satt hun seg ned på kne og var på vei til å føre hånden ned i buksen da noe merkelig hendte.

 

Mannen tokk hodet vekk fra skrittet til den unge damen og reiste seg opp foran henne, jente så på han med mens hun stønnet ``ikke stopp, jeg vil ha mer, press din tunge mot meg``. Mannen så på henne med et stort smil før han kastet hodet bakover og ulte opp mot månen som en vill ulv.

 

Forskrekket så Mira noe hun ikke kunne forstå, kroppen til den fremmede mannen forandret seg på en helt ugjenkjennelig måte. Kroppen forlenget seg og skiftet til en mørk farge, øynene forandret seg til en sterk rød farge og den engang så normale mannen forandret seg til skikkelsen til en ulv.

 

 Den unge damen skrek ut i frykt og prøvde å komme seg unna, men det var for sent, det kraftige udyret grep tak i henne og presset henne ned mot bakken, den lente seg over henne og stirret henne intenst inn i øynene. Plutselig ble hun liggende helt rolig, de livreddeskrikene hadde blitt helt borte.

 

Dyret brukte benene sine til å spre kvinens ben, utstyret hadde vokst til en helt enorm størrelse. Kjeppen presset seg inn i mellom leppene og forsvant lengre og lengre inn i henne, Mira var helt forskrekket samtidig som hun var urovekkende opphisset.  Hun sa at den unge dammen helt klart måtte ha blitt lagt i en transe, hun ga ingen tegn til liv mens dyret presset seg inn og ut av henne.

 

Mira følte at en del av henne syntes at dette var helt fantastisk og hun syntes at dette virket kjent, hun kunne ikke forklare det men det var akkurat som om dette vekket en dyrisk side av henne. Dyret hadde økt intensiteten og beveget seg fort og hardt inn og ut av kvinnen som lå helt hjelpes løss.

 

Plutselig ga dyret ut et hyll samtidig som det ble stående helt stille, Mira kunne se at den pumpet saften sin inn i kvinnen, i det dyret trakk seg ut av kvinnen rant det vit herlig saft ut av henne. Mira følte at hun fikk vann i munnen og at hun ville løpe bort og slikke opp saften som rant ut av kvinnen som lå der.

 #sex #spenning #erotikk #fantasi #mørkt #norsk #Norge #blogg #xxx #samliv #historier #forfatter

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mrbigsnoveller

mrbigsnoveller

26, Fet

Jeg er en gutt på 24 år som nylig har fått interesse av å skrive noveller :) Her på bloggen kan dere lese det jeg skriver og gjerne komme med tilbakemeldinger om hva dere synes.

Kategorier

Arkiv

hits