Smaksprøve

Hei folkens,

Da legger jeg ut en liten smaksprøve på siste prosjekt :)

Det kommer mer.

 

 

Nattens fristelser

 

Av Mr Big.

 

 

 

Et tettsted som nesten er glemt av omverdenen bærer på en mørk historie, med en like mørk fremtid. Når nattemørket legger sin kappe over solens lys forsvinner de gode tanker og ondskapens begjær tvinger seg frem får og forurenser selv de reneste av hjerter.

 

Mira var en dame som akkurat skulle feire sin nittende navnedag, hun viste lite om kreftene som lengtet etter henne og ønsket hennes uskyldige hjerte og kropp for å tilfredsstille sinne dyriske og umenneskelige lyster. Hun hadde alltid vært den jenta som hold seg mest for seg selv, hun ønsket ikke at noen skulle legge noe spesielt merke til henne, hun satt alltid bakerst i klasserommet og vist hun en sjelden gang gikk ut av døren ønsket hun heller å se inn i bakken og drømme seg bort, en det å kjenne en fremmedes blikk på hennes kropp og føle at de dømte henne for den hun var.

 

Hun hadde bod sammen med fosterforeldrene sine fra hun var en ung jente, hennes familie gikk bort i en brann. Den eneste som unnslapp flammene var henne hennes foreldre, bror, onkler og tanter ble alle fortapt. Mira ble funnet stående utenfor huset og se på flammene som hadde omfavnet huset og familien hennes, de som var til stede den dagen sier at hun verken gråt, skrek eller viste noen tegn til følelser. Til tross for alle som mente at hun hadde starten brannen ble dette aldri bevist, men at en ungjente kan stå og se at alle hennes nærmeste ble brent levende uten og vise noen menneskelige følelser fikk ryktene i den lille byen til å spre seg.

 

Selv husker hun ingenting fra brannen, hun husker et kyss på pannen og at foreldrene ønsket henne søtedrømmer og en god natt, det neste hun husker var at hun befant seg på et rom omringet av fremmede som stilte hennes spørsmål om hva som hadde hent.  Hun klarte aldri å huske noe annet en det, men hver kveld følte hun at noen fulgte med henne, hun viste ikke hvem eller hva det var, det eneste som var klart var at hun aldri var alene når mørket gjorde sin entre.

 

En kveld spurte fosterfaren Tom om Mira kunne gjøre han en tjeneste, men denne kvelden skulle ting forandre seg for henne om dette var for gode eller for det vonde er det kun hun selv som kan bestemme. Hun satt alene på rommet som så mange ganger før da Tom banket på, ?? Kom inn?? sa hun med sin myke og uskyldige stemme, Tom steg inn i rommet med sitt vennlige smil, Tom bar preg av at han hadde levd et hardt liv med tungt fysisk arbeid og lange dager, en sliten kropp med grått hår, til tross for et slitent ansikt hadde han de vennligste øynene på denne jord og virket som den perfekte familiefaren.

 

Tom sto smilende i døråpningen og spurte pent mens han små mumlet litt. '' Mira, jeg har glemt at jeg skulle hente noe gammelt arvegods oss enke fru Larsen, kunne du ha gjort meg en stor tjeneste og gått bort til henne og hentet de for meg?'', Tom likte ikke å spørre andre om tjenester, men Mira viste at han var sliten og hun hadde ingenting imot å hjelpe han, i tillegg var enke fru Larsen en av byens eldste og hadde alltid en god historie på lur, Mira hadde alltid likt henne, hun hadde aldri sett dømmende på henne eller beskyld henne for tragedien som hadde inntruffet for så mange år siden. Mira sa så klart ja til Toms og gikk bort til skapet for å kle på seg mens Tom gikk ut i stuen for å hvile sin gamle kropp.

 

Til tross for at hun var en sprek jente med en flott kropp klede Mira seg alltid i klær som dekket henne god til, hun følte ikke at hun vekket noe oppmerksomhet når hun gikk kledd slik, ingen kunne vel snakke ille om henne bare fordi hun gjemte seg bort i klærne sine. En stor svart joggebukse og en hette genser med, med et par matchene joggesko ble kveldens antrekk.

 

Hun hadde ikke gått lengt fra huset før hun følte at noen fulgte med henne, det var akkurat som om et par øyne brente seg fast i nakken hennes og hver gang hun snudde seg rundt syntes hun at noe forsvant i det fjerne. Med en følelse av frykt bestemte hun seg for å løpe igjennom et lite stykke skog som skilte gaten hun gikk på nå og gaten som fru Larsen bodde ved, hun viste at ingen kunne finne henne der inne, ingen var så godt kjent i skogene som henne.

 

Fort sprang hun inn i skogen med bare lyset fra fullmånen som hennes gaid. Hun hadde ikke kommet langt inn før hun hørte noen lyder som vekket hennes oppmerksomhet, lydene bare tegn på nytelse og smerte, det var vel tydelig at noen nøt hverandre der i det fjerne. Mira fikk en stikkende følelse inni seg og ble trukket til de spennende lydene, hun glemte alt om frykten som akkurat hadde drevet henne på flukt, for så lenge hun kan huske hadde hun alltid hatt en sterk tiltrekking til ting som andre kunne se på som tabu.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mrbigsnoveller

mrbigsnoveller

25, Eidsvoll

Jeg er en gutt på 24 år som nylig har fått interesse av å skrive noveller :) Her på bloggen kan dere lese det jeg skriver og gjerne komme med tilbakemeldinger om hva dere synes.

Kategorier

Arkiv

hits